Jødene: Fellesskap og utestengelse


Historie Vg3

  • drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
  • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Hva er typisk norsk?
Hvem er med i det norske felleskapet?
Hvem var med i det norske fellesskapet i 1814?

I dette undervisningsopplegget skal dere drøfte hvordan tankene om nasjonal og kulturell samhørighet i Norge har gått på bekostning av utsatte grupper som blant annet jødene.

Dere skal granske utvalgte kilder fra 1814 fram til 2. verdenskrig og diskutere i grupper på bakgrunn av disse.

Arbeidet kan munne ut i en avsluttende drøftingsoppgave i form av en plenumsdiskusjon eller en skriftlig oppgave

Nasjonalstaten Norge

Opplegget forutsetter kunnskaper om opprettelsen av nasjonalstaten Norge. Det er nyttig å starte med å hente fram bakgrunnskunnskaper om temaet.

• Hva tenker du på når du ser dette bildet?
• Arbeid med sentrale begreper:
1814, Eidsvoll, Grunnloven, religionsparagrafen, §2, jødeparagrafen, antisemittisme og evangelisk-luthersk

 

Nasjonal og kulturell tilhørighet

Se filmen Typisk norsk? der ungdommer fra de nasjonale minoritetene reflekterer over hva det vil si å være norsk, og at Norge alltid har vært et flerkulturelt samfunn.

Diskusjonsspørsmål

  • Hva er typisk norsk?
  • Hvorfor tror dere mange er så opptatt av å definere «det norske»?
  • Hva ble sett på som «det norske» i første halvdel av 1800-tallet?
  • Hvorfor tror dere det var viktig å samles om noe typisk norsk i første halvdel av 1800-tallet?
  • Synes dere det er like viktig å enes om noe typisk norsk i dag? Hvorfor/hvorfor ikke?

 
Fotoer:
Foto 1. Det berømte maleriet «Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885. Hentet fra Wikipedia.

Foto 2. NAFO. Hentet fra filmen “Typisk norsk?”

Gransk kildemateriale og diskuter

Gransk kildene nedenfor og diskuter på bakgrunn av spørsmålene knyttet til hver kilde. Denne delen av undervisningsopplegget kan med fordel foregå gruppevis.

Kildene

§2 – Religionsparagrafen
• §2, Norges grunnlov, 1814

Opphevelse av jødeparagrafen
• Henrik Wegeland, 1841
• Søren Jaabæk, 1845

2. verdenskrig
• Politifullmektig Rød frikjent, VG 1946
• Et nullpunkt i rettsstatens historie, VG 2010.

Paragraf 2 – religionsparagrafen

 
 
 

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, ble det bestemt at jødene ikke skulle få adgang til riket. Før dette kunne de få reise rundt i Norge dersom de hadde leidebrev. Bestemmelsen ble ikke opphevet før i 1851.
Det kan være lurt å bruke litt tid på å lese §2 i fellesskap og samtale om innholdet i den.
 
 

Grunnloven av 1814, §2
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. (Stortinget, 2014)

 

Spørsmål til kilden

1. Hvem var med i det norske fellesskapet i 1814?
2. Hvem hadde stemmerett i 1814?
3. Forklar innholdet i paragraf 2 til en medelev. Bruk dine egne ord.


Foto: Henrik Wergeland. Litografi fra 1830-årene. Fri

 
 
Den 13. juni 1851 gjorde Stortinget vedtak om å stryke bestemmelsen i Grunnloven (§2, siste passus) som nektet jøder adgang til kongeriket. Henrik Wergeland sendte i 1839 et forslag til Stortinget om opphevelse av Jødeparagrafen. Forslaget ble behandlet i Stortinget fire ganger (1842, 1845, 1848, 1851) før det ble vedtatt. Før behandlingen i Stortinget i 1842 arbeidet Wergeland grundig med å samle argumenter for forslaget (Stortinget, 2008). Sitatene nedenfor er hentet fra denne debatten:
 

Henrik Wergeland 1841

(…) dersom ærbødigheten for Jesus bodde mer i hjertene enn på leppene, skulle et eneste av de mange Bibelsitater som lærer om menneskekjærlighet og toleranse, og hvorav de bestemteste er fra Jesu egen munn, være nok til å begrunne avskaffelsen av den intolerante bestemmelse i Norges Grundlovs § 2, siste Passus, som bannlyser den mosaiske Trosbekjennelse fra Norge.
(…)Norges forfatning skal være den frieste og for et folk mest ærefulle av alle Europas konstitusjonellmonarkiske. Den fortjener ikke dette navn, så lenge den er den mest intolerante.
Det er mot disse fordommer jeg vil rette disse sidene (…) Dog tør jeg nok ha sannsynligheten for meg i den påstand, at så mange fosser ikke ville spille sin kraft til ingen nytte, så mye fremmed tilvirkning ikke behøves i Norge, så mange hender ikke være uvirksomme, (…) så mange naturrikdommer ikke ligge begravd i vår jord eller gå til spille fra våre kyster (…) om jøder hadde adgang til riket.
Men spørsmålet skal støtte seg til religion, rettferdighet og menneskekjærlighet, til moralske grunner mer enn til økonomiske (…). (Wergeland, 1841)

 

Stortingspolitiker Søren Jaabæk, 1845

[…] det er en notorisk kjensgjerning, at jødene befatter seg lite med virkelig nyttig arbeide […] Hvis de skulle komme hit, ville de narre på oss en mengde unødvendige luksusvarer, befordre lediggang, gi vår skipsfart og handel nådestøtet, benytte seg av vår ukyndighet i pengeaffærer og fremkalle spaltning i vår kirkelige enhet. (Kilde: HL-senteret – fornorsket av NAFO)

 

Spørsmål til kildene

1. Hvilke argumenter bruker Wergeland for å opphevelsen av «jødeparagrafen»
2. Hvilke fordommer er det Wergeland ønsker å motvirke?
3. Hvilke argumenter bruker Jaabæk for å holde jødene ute fra Norge?


«Jødeparagrafen» viser til språkbruken i første halvdel av 1800-tallet, og refererer til siste passus i Grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til Norge. Religionsparagrafen (§2) slo fast hvilken religion Norge skulle ha, og verken jesuitter, munkeordener eller jøder var akseptert. Det blir derfor upresist å bruke begrepet «jødeparagrafen», «§2» og «religionsparagrafen» om hverandre. I debatten om paragrafen i første halvdel av 1800-tallet ble imidlertid begrepet «jødeparagrafen» brukt.

Foto: Henrik Wergeland. Litografi fra 1830-årene.. fri. Hentet fra snl.no

Deportasjonen av de norske jødene under 2. verdenskrig

13. mars 1942 gjeninnførte Quisling avsnittet i grunnlovens paragraf 2 som forbød jøder adgang til riket. I oktober og november 1942 foregikk det en massearrestasjon av norske jøder som deretter ble deportert til konsentrasjonsleirer fra november 1942 til februar 1943. Den norske politiinspektøren Knut Rød ledet aksjonen.

Les mer om deportasjonen av de norske jødene på norgeshistorie.no
Opplegget nedenfor er laget av Harald Syse ved HL-senteret
 

Holocaust i det norske rettsoppgjøret 1946

1. Les artikkelen ”Politifullmektig Rød frikjent” fra VG 1946 og artikkelen ”- Et nullpunkt i rettsstatens historie” fra 2010.
a. Hvilken rettssak handler artiklene om?
b. De to artiklene handler om ulike sider ved rettssaken. Hvilke sider av rettssaken handler den fra 1946 om? Hvilke sider av rettssaken handler den fra 2010 om? Hva menes med «et nullpunkt i den norske rettsstatens historie»?
2. Hvem er det Knut Rød er tiltalt for å ha gjort noe ulovlig mot ifølge artikkelen fra 1946?
3. Hvem er det Knut Rød har gjort noe ulovlig mot ifølge artikkelen fra 2010?
4. Det var godt kjent i 1946 at Knut Rød hadde ledet aksjonen mot de norske jødene. Hva kan da være årsaken(e) til at hans lederrolle i aksjonen ikke nevnes i artikkelen fra 1946?
5. Hvordan tror du overlevende norske jøder opplevde å lese artikkelen fra 1946 da den sto på trykk?
6. Hva vil det si å føle at man er en del av det norske fellesskapet?
7. Tror du norske jøder vil føle seg mest inkludert i det norske fellesskapet når de leser artikkelen fra 1946, eller når de leser artikkelen fra 2010?
8. Har VG endret synet på norske jøder og Holocaust i Norge fra 1946 til 2010? Sier disse artiklene noe om hvordan synet på norske jøder og Holocaust i Norge har endret seg generelt i befolkningen?
 
Last ned artiklene som pdf:
VG 2010: – Et nullpunkt i rettsstatens historie
VG 1946: Politifullmektig Rød frikjent

Avsluttende drøftingsoppgave

Ta utgangspunkt i kildene dere har lest og drøft mulige årsaker til at den norske nasjonalstatens arbeid med å skape nasjonal og kulturell samhørighet førte til undertrykkelse av jødene på 1800- og 1900-tallet.

Diskuter til slutt hvordan vi kan skape nasjonal samhørighet i Norge i dag uten at det fører til undertrykkelse av grupper som ofte omtales som minoriteter.
 
Oppgaven kan besvares skriftlig eller danne utgangspunkt for en plenumsdiskusjon.

  • Dersom oppgaven besvares muntlig, kan momenter som har kommet fram under gruppediskusjonene struktureres og brukes som utgangspunkt for plenumsdiskusjonen.
  • Om oppgaven skal besvares skriftlig, er det en stor fordel med en felles idémyldring og oppsett av disposisjon før skrivingen tar til. Momenter som har kommet fram under gruppediskusjoner underveis kan samles og struktureres i fellesskap og fungere som en støtte for elevene i skriveprosessen.

Last ned dokument som PDF

Kilder

Stortinget. (2008, 04 18). Jødeparagrafen – Innledning. Hentet fra Stortinget: https://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Jodeparagrafen/Innledning/
Stortinget. (2014, 03 12). Grunnloven fra 1814. Hentet fra Stortinget.no: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/
Verdens gang. (1946). Politifullmektig Rød frikjent.
Verdens gang. (2010). -Et nullpunkt i rettsstatens historie
Wergeland, H. (1841). Indlæg i jødesagen til understøttelse for forslaget om opphævelse af Norges Grundlovs §2, sidste passus . Hentet fra Henrik Wergeland – samlede skrifter: http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WIV3/WIV3015.html