Fornorskingspolitikken mot kvener/norskfinner


Historie Vg3:
•drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
•gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken
• identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger.

Lag en presentasjon som viser kvenenes/norskfinnenes historie. Ha ekstra fokus på tiltak som ble satt inn som en følge av fornorskingspolitikken og drøft en av følgende problemstillinger:
1. Nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
2. Drøft i hvilken grad assimilasjonspolitikken overfor kvener/norskfinner i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen.

Her finner du Wexselsen-plakaten, søknad er om tilskudd fra Finnefondet fra Gunhild Øyaas og Anders Larsen. Under finner du de samme dokumentene transkribert.


Transkripsjon av Wexselsen-plakaten
Transkripsjon av søknader til Finnefondet

 

Ulike kilder

De fleste bruker i dag gjerne Google, Wikipedia eller nettbaserte leksikon for å finne informasjon om et emne. Slike kilder kan gi mye nyttig informasjon, men det er også mange andre kilder å ta i bruk for å fordype seg i historien.

Foto: Oslo byarkiv. Brev er en interessant kilde. Noen har kanskje en koffert på loftet med personlige brev. Det vil kunne være en veldig fin historisk kilde. Det finnes også brevsamlinger over litt mer kjente personer, blant annet i offentlige arkiver


Foto: Oslo byarkiv
Brev er en interessant kilde. Noen har kanskje en koffert på loftet med personlige brev. Det vil kunne være en veldig fin historisk kilde. Det finnes også brevsamlinger over litt mer kjente personer, blant annet i offentlige arkiver.


 

Gå selv til originalkildene Arkiver er samlinger med skriftlige kilder. og det meste du finner der er tilgjengelig for alle. I arkivene finnes en rekke kilder som kan brukes til å finne ut mer om fortida. Slike kilder kan være :

Kilder: Oslo byarkiv
 
Historiske kilder gir kunnskap og liv til det som har skjedd tidligere, men husk at arkiv er samlinger av dokumenter opprettet med en hensikt og i en sammenheng. De gir derfor ikke nøytral informasjon. Vær alltid kritisk til det som står og sjekk med annen informasjon du har. Flere kilder gir et mer troverdig bilde. Førstehåndskilder er ofte mer troverdige enn andrehåndskilder. Hvis vi intervjuer en person som var med på en hendelse, snakker vi om en førstehåndskilde. Snakker vi med personer som har fått kunnskap om den samme hendelsen fra andre, er det en andrehåndskilde. Dette har betydning for det kritiske blikket på kilden, noe har kanskje forsvunnet på veien. Kilden kan også være preget av den som overleverer hendelsen (Bergkvist, 2015).

 
Vil du vite mer om hvordan man kan bruke historiske kilder når man vil skape en fortelling, kan du lese et intervju med historiker Johanne Bergkvist her.


 
Statsarkivet i Tromsø oppbevarer mange dokumenter som kan hjelpe oss å forstå kvenenes/norskfinnenes historie


moving_to_norway_0Siste halvdel av 1800-tallet var en periode hvor nasjonsbygging og framheving av nasjonal kultur var viktig. Norge hadde i 1814 løsrevet seg fra Danmark, og selv om landet nå var i union med Sverige, var det likevel en forskjell i hvordan landet ble styrt. I forbindelse med begivenhetene i 1814 fikk nordmennene ikke bare en egen stat som ramme for en norsk identitet, de fikk også en rekke nye felles symboler som fortsatt er helt sentrale i norsk nasjonal identitet (Frydenlund, 2015). Skolen spilte en viktig rolle for nasjonsbyggingen. En allmueskole var blitt innført allerede på 1700-tallet, men utover på 1800-tallet ble skolesystemet bygd kraftig ut. Dette gjorde at stadig flere nordmenn kunne lese og skrive og oppsøke informasjon. Særlig fra annen halvdel av 1800-tallet ble undervisning og lærebøker preget av nasjonale verdier og nasjonalistiske ideer (Hagemann, 2015).
 
Reflekter over disse spørsmålene i små grupper:
• Nasjonalismen var sentral i Norge på 1800-tallet og spilte en stor rolle for demokratiseringen. Hvordan blir uttrykket «nasjonalisme» oppfattet i dag? Begrunn svaret.
• Nordmenn var opptatt av å skape en norsk nasjonal identitet, basert på felles verdier som språk, kultur og historie. Kan du gi eksempler på hva som forbindes med norsk nasjonalitet fra denne perioden?
• Se filmen Typisk norsk? og tenk over om det finnes noen symboler som fortsatt er viktige for det norske.


Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kulturbakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner. Begynnelse på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet er kvener/norskfinner registrert i skriftlige kilder.
 
Nordkalotten har vært og er et område for mange folkegrupper. Folk har særlig blitt tiltrukket av rikdommene i Ishavet, men også elvene, skogene, markene og viddene. Området ble brukt av folkegrupper fra det som i dag er Norge, Finland, Sverige og Russland, og av den samiske urbefolkning (Skarstein, 2004/2007, s. 7).
 
For mer bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnenes situasjon kan du for eksempel se denne forelesningen med Pia Lane, språkforsker ved Universitetet i Oslo (se fra 1:17 – 1:49). Forelesningen tar for seg historien til kvenene/norskfinnene fram til dagens situasjon, med vekt på språkpolitikken som en sentral del av fornorskingsprosessen (Lane, 2015).
 

 
Les mer om kvener/norskfinner her


 
Norske myndigheter hadde lenge en positiv innstilling til kvener/norskfinner. Rundt midten av 1800-tallet begynte imidlertid holdningen å snu, blant annet som følge av nasjonalistiske, rasistiske og darwinistiske tankestrømninger. Det var en opplevd, men ikke reell «finsk fare» der man fryktet at kvenene/norskfinnene ikke ville være lojale mot Norge dersom det russiske imperiet, som Finland var en del av, ville forsøke å innlemme norske områder i sitt territorium. Dette ga seg flere utslag, som å utvise kvener/norskfinner som manglet formelt norsk statsborgerskap, å sørge for at kun norsktalende nordmenn fikk rett til å eie land i Finnmark, å utelukkende formidle norsk kultur i presse, biblioteker og radio og å sende barna på internatskoler for å lære norsk språk og kultur (Utdanningsdirektoratet, 2014).

 

Wexselsen-plakaten

Instruks angaaende brugen af lappisk og kvænsk som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen, hvor dette af kirkedepartementet er tilladt i henhold til landsskolelovens § 73, 2 led.
§ 1.
Lærerne i de distrikter, hvor lappisk og kvænsk er tilladt brugt som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen, skal med yderste flid stræbe efter at udbrede kjendskab til det norske sprog og søge at fremme dets brug i de kredse, hvori de virker.

 
“Instruks angaaende brugen af lappisk og kvænsk som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen” ble først sendt ut av stiftsdireksjonen i Tromsø i 1862. Ifølge denne instruksen skulle samiske og kvenske elever bare undervises på norsk. Samisk og kvensk skulle “ikke Bruges i videre udstrækning, end forholdene gjør uomgjængelig fornødent.”
 
Instruksen om språkbruk i skolen betydde en kraftig skjerping av fornorskingspolitikken. Med mindre endringer i 1898 gjaldt denne til omlag 1960. Instruksen av 1898 kom fra Kirke -og undervisningsdepartementet og var underskrevet av kirkeminister Vilhelm A. Wexelsen. Den ble derfor kalt “Wexelsen-plakaten”.

Les transkribert versjon av Wexselsen-plakaten her.
 

Finnefondet

Fra 1851 opprettet Stortinget en egen budsjettpost, det såkalte “Finnefondet”, for å fremme undervisning av norsk for samer og kvener. Gode fornorskere fikk ekstra betaling for gode fornorskningsresultat. Grunnlønna til lærerne var liten. Men var man en flink fornorsker, fikk man lønnstillegg for denne innsatsen.
 
I flere tiår på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet søkte så godt som alle lærere som hadde samiske og/eller kvenske elever om lønnstillegg av Finnefondet. Blant dem var Gunhild Øyaas, som var lærer i Alta kommune, i kretsene Rafsbotn, Russeluft og Transfarelv, fra 1905. I denne søknaden av 1907 om lønnstillegg fra Finnefondet beskriver hun språkforholda i disse kretsene og innstillinga som folket her hadde til skolen.
 
Også motstanderene av fornorskningspolitikken søkte om tilskudd fra finnefondet. Et eksempel på det er Anders Larsen, som var lærer i Kvalsund kommune 1902-18 og redaktør av den samiskspråklige avisa Sagai Muittalægje 1904-11. I Statsarkivet i Tromsø har man funnet Larsens søknad til Finnefondet av 1905.
Gransk kildene
 

Internatskoler

Fra århundreskiftet ble bygging av internatskoler i de nordligste fylkene den mest synlige delen av fornorskningspolitikken. Fram til 2. verdenskrig ble det bygget 50 internat i Finnmark. 2800 av totalt 7900 skolebarn bodde hjemmefra. I boka Bortsendt og internert (Ingjerd Tjelle: 2000) kan du lese flere personlige beretninger om livet på internatskolene.
 

Jordsalgloven

Norske myndigheter innførte i 1902 jordsalgloven. I denne loven ble det slått fast at alle som søkte om å kjøpe jord måtte oppgi sin nasjonalitet og fødested, samt om han kunne snakke, lese og skrive norsk, og om det ble benyttet i den daglige bruk. Mange steder betød det også at man måtte ha norskklingende navn, både på familien og på gården. Språkklausulen ble først opphevet i 1965

Gransk kildene og reflekter over fornorskningen av de nasjonale minoritetene.
 

    – Hva er hovedbudskapet i den såkalte Wexselsen-plakaten?
    – Hva slags kilde er Wexselsen-plakaten?
    – Hva var hensikten med Finnefondet?
    – Hvilke historiske opplysninger kan vi lese ut av søknadene om tilskudd?
    – Hvilke holdninger hadde staten til kvenene/norskfinnene på 1800-tallet?
    – Finnes lignende holdninger i dagens samfunn? Utdyp.
    – Hvilke tiltak satte staten i gang for at kvenene/norskfinnene skulle bli mest mulig norske?
    – Hvorfor mente staten at det var nødvendig med slike tiltak?

 
Et eget språk og en felles kultur var viktig når nasjonalstaten Norge skulle bygges. Hvordan kan dette forklare politikken som ble igangsatt overfor kvener/norskfinner?
 
Kan du finne eksempler i historien på at skolen har blitt brukt bevisst som et ledd for å bygge opp det nasjonale?


Se filmtraileren til The secret language (Lightsource-Productions-Film) og les utdraget fra Min Bestefars bibel og artikkelen Kan jeg få lov å gå ut, Olav Beddari og gjør oppgavene under.

secret language
 

Oppgaver

– Da Beddari var barn, lekte barna at de var norske, snakket norsk og hadde «fine» yrker. Hvilke holdninger i samfunnet kunne dette gjenspeile?
– Beddari lærte seg å lese norsk på skolen. Hvilke reaksjoner fikk han på dette hjemme?
– Hvordan tenker Beddari som voksen om å kunne både finsk og norsk?
– Hvilke konsekvenser fikk fornorskingspolitikken for språket til kvenene/norskfinnene?
– Hvilke konsekvenser tror dere fornorskingspolitikken hadde for det kvenske/norskfinske folkets opplevelse av sitt eget språk og kulturelle tradisjoner?
– Hvorfor valgte mange foreldre å slutte å snakke kvensk eller finsk til barna sine?
– Hva er barnas beste? Må barn velge mellom å lære seg norsk og beholde morsmålet sitt?
– Pia Lane forteller at mange kalte sitt eget språk for «skrotfinsk». Diskuter om noen varianter av et
språk «bedre» enn andre.
– Hvordan tror dere situasjonen for kvener/norskfinner i Norge ville vært i dag om deres eget språk og tradisjoner var akseptert og verdsatt?

Kilder

Beddari, O. (1987). Kan jeg få lov å gå ut. I LNU, Eplet og blyanten. J.W. Cappelen forlag A.S.

Frydenlund, B. (2015, november 25.). Mysteriet 1814. Hvordan kunne det skje? Hentet fra norgeshistorie.no: http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-og-politikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html

Hagemann, G. (2015, 11. 25.). norgeshistorie.no. Hentet fra Kunnskap og utdanning: http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/kommunikasjon-og-kunnskap/1507-kunnskap-og-utdanning.html

Kirke og undervisningsdepartementet . (1898). Fornorskingsinstruksen. Landsskolelovens § 73, 2 ledd. (V. A. Wexselsen, Red.) Kristiania.

Lane, P. (Artist). (2015, 5 5). Kvensk språk og identitet: Tidligere fornorskningspolitikk. HL-senteret, Oslo.

Lane, P. (u.d.). Min bestefars bibel. Hentet fra hf.uio/multiling: http://www.hf.uio.no/multiling/personer/kjernegruppe/pial/articles/min-bestefars-bibel.-uri-(red.)-(nesten)-alt-du-trenger-a-vite-om-norsk.-kunnskapsforlaget-2005.pdf

Lightsource-Productions-Film (Regissør). (u.d.). The secret language [Film].

Minde, H. (2005). Samisk skolehistorie. Hentet fra Skuvla.info: http://skuvla.info/skolehist/minde-n.htm

Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra 1905. Tromsø.

Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra 1907. Tromsø.

 

Takk!

Vi vil gjerne takke Bjørnar Seppola; Kvenlandsforbundet, Trygg Jakola; Norske Kveners Forbund, Marianna Juujärvi; Norsk-Finsk forbund for nyttige innspill til oppleggene. Vi vil særlig takke Bjørnar Seppola for å ha oversatt dokumenter til norsk.