Undervisningsopplegg for ungdomstrinn Undervisningsopplegg for videregående

Hvem er rom?

thSL155ONK Når vi snakker om den nasjonale minoriteten rom, mener vi romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Gruppen består av ca. 500 personer med norsk statsborgerskap som bor mer eller mindre permanent i Norge (Engebrigtsen og Lidén, 2012).

Rom ble tidligere betegnet som sigøynere. Roma (flertallsform av rom) og rrom benyttes også, men rom er valgt som den offisielle betegnelsen i Norge. Betegnelsen romfolk brukes ofte i media om tilreisende rom fra Romania og Bulgaria (Utdanningsdirektoratet, 2014, s. 30)
  

Opprinnelse

Vi vet ikke mye om den tidlige historien til rom, men opprinnelsen til språket, romanes, ser ut til å ha sitt opphav i India. Rom innvandret til Øst-Europa for 1000-1500 år siden, først og fremst til det som i dag er Romania, Balkan og Ungarn. Det er derfor naturlig å forstå rom som europeiske folk. Mange rom ble i århundrer holdt som slaver og levde under vanskelige forhold. Noen slaver fikk likevel leve relativt fritt, og de fortsatte med den reisende livsformen. Enkelte steder ble rom også tatt godt imot. Ulike skriftlige kilder viser at rom har reist i Skandinavia siden 1500-tallet. (Engebrigtsen og Lidén, 2010).

Reising som levemåte

Det er verd å merke seg at rom ikke kan betraktes som én stor gruppe eller ett folk. Samtidig har rom i Europa sterke kulturelle markører med leveregler og normer som gjør at de kan betraktes som en separat minoritet. Rom har blant annet hatt en reisende livsform der de har tjent til livets opphold gjennom salg av varer, håndverk som kjeleflikking og knivsliping og handel med hester. De fleste rom er i dag bofaste, men reiser fremdeles deler av året. Rom har sterke familierelasjoner på tvers av landegrenser, og reisene gir mulighet til å treffe slekt og familie. Det er også vanlig å reise sammen i store familiegrupper. En del av reisingen er imidlertid høyst ufrivillig, familier blir ofte jaget fra sted til sted (Engebrigtsen og Lidén, 2010).

Rom i Norge

Den norske rombefolkningen emigrerte sannsynligvis fra den sørlige delen av dagens Romania, Valakia, i siste halvdel av 1800 tallet, etter at slaveriet ble opphevet. Denne gruppa kalles etter Valakia, for vlach-rom. Vlach-rom vedlikeholdt kontakten med slektninger i andre land, noe som trolig har bidratt til at de har bevart språk og tradisjoner i lang tid (Engebrigtsen & Lidén, De norske rom – og deres historie, 2010). På denne tiden var det ikke restriksjoner rundt innvandring til landet. De første restriksjonene der sigøynere ble spesielt nevnt, er i Fremmedloven av 1927 hvor det framkom at sigøynere og andre utenlandske omstreifere ikke har adgang til Norge. Denne loven ble først opphevet i 1956 (Minken, 2013).

Etter hvert ble livssituasjonen for rom i Norge så vanskelig at de valgte å emigrere i til Frankrike. I løpet av 30-tallet begynte nazismen å gjøre seg gjeldende i Europa, og romfamilier med tilknytning til Norge prøvde å komme seg tilbake til landet. De ble imidlertid stanset på grensa til Danmark på anmodning fra norske myndigheter og internert i arbeidsleir. Herfra ble de senere spredt og sendt til ulike konsentrasjonsleirer. Her døde de fleste (Minken, 2013) (Utdanningsdirektoratet, 2014).

Etter krigens slutt slo de overlevende seg ned i Belgia, men søkte etter hvert om å komme til Norge. Flere kunne vise til norsk fødselsattest, men det gikk likevel lang tid før den første familien fikk innreisetillatelse. Det skjedde ikke før i 1956 (Engebrigtsen & Lidén, 2010). Det viste seg å være vanskelig å etablere seg i Norge. Familiene var preget av krigens grufullheter og opplevde også at det familiene tidligere hadde levd av, ikke lenger var aktuelle næringsveier (Utdanningsdirektoratet, 2014).

Norske rom fikk status som nasjonal minoritet i 1999. De fleste rom som i dag har tilhørighet til Norge, bor i Oslo-området. Mange har vært, og er, redde for at skolen og barnehagen som institusjoner vil forsøke å fornorske eller overta omsorgen for barna deres. Den reisende livsformen kan også være vanskelig å kombinere med en sammenhengende skolegang (Utdanningsdirektoratet, 2014, s. 5)

Les mer:

– Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell, 2014 Våre nasjonale minoriteter. Rom.
– Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter. Norske rom.


Engebrigtsen, A., & Lidén, H. (2010). De norske rom – og deres historie. I A. B. (red), Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge (ss. 87-99). Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
Engebrigtsen, A., & Lidén, H. (2012). Norske rom. Hentet fra HL – senteret Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-
Minken, A. (2013). rom – etnisk gruppe. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/rom/etnisk_gruppe
Utdanningsdirektoratet. (2014). Våre nasjonale minoriteter. Rom. Hentet fra Udir.no: http://www.udir.no/globalassets/filer/laringsmiljo/nasjonale-minoriteter/nasjonale_minoriteter_udir.pdf