Hva forteller arkivene om skogfinnene?

 

Historie etter VG2

finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger.

bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger.

Skriv et kapittel om skogfinnene i en historiebok. Bruk kildene du finner her som utgangspunkt.
 

 

Filmen, Mattis brev, er laget for mindre barn, men kan med fordel også ses av voksne og eldre elever. Filmen tar utgangspunkt i en historisk person, Henrik Vap(uinnen). Det finnes mer dokumentasjon om ham i Finnemantallet. Se fanen, Mantall. Videre gir filmen et innblikk i en liten del av historie og tradisjoner knyttet til skogfinner som nasjonal minoritet.
 


 

Kort om skogfinner

Illustrasjon: Daniel Egeland

Illustrasjon: Daniel Egeland

Skogfinnene kom opprinnelig fra Finland, særlig fra Savolaks-området, der de livnærte seg som svedjebrukere. Mot slutten av 1500-tallet var området overbefolket, og det var krig mellom Sverige og Russland og år med hungersnød. Mange så seg derfor om etter nye skogområder for å kunne fortsette med svedjebruk. Finland var den gang en del av Sverige, og hertug Karl (senere kong Karl 9.) i Sverige så muligheten til nye skatteinntekter i Midt-Sverige. Han inviterte svedjekyndige finner og gav dem seks års skattefrihet. En del av migrasjonen fortsatte videre til Österbotten, mens en annen bølge gikk vestover til Sverige. På denne måten fikk hertug Karl etter hvert skatteinntekter av skogsområdene, og stadig flere bosatte seg i grenseskogene mot Norge.
 
I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor. Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens en del etter hvert bosatte seg så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom, var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogen, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at finsk språk enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet.

Kilde: Store norske leksikon og Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter 2014.
Finn ut mer om skogfinnene her

 
1600-tallets rettskriving kan virke rart og vanskelig. For dem som ikke er vant til dette kan det være oppklarende å vite at v, w og u ofte brukes om hverandre. Det samme gjelder i og j. Å bruke d der hvor vi ville brukt t, og f der vi i dag forventer v, var også vanlig praksis. Derfor vil for eksempel det mye brukte ordet uti, som i ”uti skogen”, kunne staves wdj.

Historiske kilder gir kunnskap og liv til det som har skjedd tidligere. Oppgaven knyttes til historiske kilder, og det kan være nyttig å ha kunnskap om arbeid med denne type kilder før de går i gang. Hva er det viktig å huske på når man gransker fortida? Historiker, Johanne Bergkvist, gir en kort innføring i hvordan hun går fram i sin tilnærming til historisk forskning.

Finnemanntallet

En nyttig kilde i arbeidet med skogfinner i Norge er Finnemanntallet. Det ble nedtegnet i 1686, og er et relativt detaljert manntall over alle finner som oppholdt seg i Norge (på Østlandet), på det tidspunktet. Manntallet skulle inneholde detaljerte opplysninger om finnenes navn, bosted, om de betalte noe for stedet, hvorvidt de søkte ting og kirke, drev svedjebruk og generelt hvordan de skikket seg og forholdt seg til allmuen (Finnemanntallet s 9).
 
Finnemanntallet er ført som en sammenhengende tekst, og ikke en tabell, og den inneholder opplysninger om alle medlemmer av husstanden og ikke bare voksne menn, som var vanlig i manntall på den tiden (Finnemanntallet s 10). Finnemanntallet er som andre arkiver opprettet med en hensikt og i en sammenheng. Det gir derfor ikke nøytral informasjon.
 
På 1600-tallet var myndighetene opptatt av økonomisk nytte og nøysomhet. De var opptatt av å kartlegge hva staten kunne få ut av den enkelte innbygger. Fra omtrent midten av 1600-tallet kom det klager på skogfinnene, og da ble spesielt svedjebrenningen nevnt som et problem. Skogen var en ettertraktet ressurs, så svedjebruket og finnene ble en trussel (Finnemantallet s 10). I Finnemanntallet ser det ut som det var relativt vanlig å bruke svedjebruk som en måte å rydde ny åker og eng på. Flere steder er lovlige bråter nevnt. Der drev finner svedjebruk på egne områder, gjerne med tillatelse fra jordeieren, og det ble betalt tiende av avkastningen.
 

– Finn ut hvor i landet finnene var bosatt, ved å se på innholdsfortegnelsen i Finnemanntallet.
– Hvem bodde i Midtskogberget?
– Hva var hensikten med Finnemanntallet?

 

Arkivverket

Foto: Arkivverket

Ekstraskattemanntallet for 1762

Når kongen i København trengte penger hendte det at han skrev ut ekstra skatt, noe det var opp til sognepresten å føre regnskap med. Dette er altså en ekstraskatt, en såkalt koppskatt, hvilket vil si at hvert individ tolv år og eldre skulle betale en fast sum. Ekstraskattemanntallet har vist seg å bli en viktig kilde for lokalhistorikere og slektsforskere.

 

Les mer om Ekstraskattemanntallet her og løs oppgavene under.
 
 
– Hvem eier Midtskogberget i 1762?
– Hvor mange personer over 12 år bor det i Tyskerberget?
– Hvem bor i Midtskogberget nå?

Tingbøker

Foto: Arkivverket

Foto: Arkivverket

En kongelig forordning i 1633 gjorde det påbudt å føre tingbok i underretten i Norge.
Tingbøker gir et veldig interessant bilde av samfunnet og er en unik kilde til å si noe om hva som egentlig skjedde på for eksempel 1600-tallet.
 
Tingbøkene skulle dekke mange funksjoner. Her finnes alt fra skifter og tinglysinger, til drapssaker og andre alvorlige forbrytelser. Vi kan lese et bredt utvalg av befolkningens egen stemme. Ulike sider av saken presenteres, forhør og vitneforklaringer er overraskende detaljert nedskrevet (Bergkvist 2015).
 
Annikken Johansen har undersøkt tingbøker med tanke på å se hva slags saker skogfinnene var involvert i, om de var oftere involvert i saker enn nordmennene og hvilken status de hadde i sakene, vitne, fornærmet, eller tiltalt.(Johansen 2014).
De første skogfinnene som bosatte seg på Finnskogen ble godt behandlet, men etter relativt kort tid kom svedjebruket i konflikt med andre interesser, først og fremst sagbruksindustrien. I tillegg ble finnenes svedjebruk gjerne sett på som noe mystisk (Kulbrandstad i Bonnevie Lund og Bolme Moen 2010).
 

Her finner dere to avskrifter fra tingbøker med saker som omhandler skogfinner.
Les kildene og svar på spørsmål:

  • Hva kan være problemet med å benytte tingbøker som kilde?
  • Hvorfor blir finnene og bøndene på Gomnes i Hole straffet? Hva er straffen?
  • Hvorfor mener noen at finnene ikke skal ha rett til tømmerhogst?
  • Hva slags innstilling tror dere bygdefolket har til finner i sin alminnelighet på Bryn i Grue i 1656?
  • Hva slags innstilling har de til Steffen Steffensen og Peder Eriksen?

I 1848 besøkte Eilert Sundt skogfinnene i forbindelse med forarbeidet til verket, Beretning om Fante-eller Landstrygerfolket i Norge. Han hadde ikke så høye forventinger til hva han kom til å møte, og tenkte seg Finnerne som et Slags Fantefolk og reiste op til dem med den Tanke, at jeg vilde komme midt op i et Fanterede.

Dette inntrykket hadde han fått ved å lese tidligere fremstillinger av skogfinnene, slik som Pontoppidans fra Norges naturlige Historie fra 1750-tallet, og Krafts i Beskrivelse over Norge fra 1820. Beretninger fra personer som hadde vært på Finnskogen og møtt dette tilbaketrukne folket hadde heller ikke hjulpet på inntrykket.
 
Sundts fordommer illustrerer godt hvordan den tidlige historieskrivingen om skogfinnene var. De ble sett på som fattige og kulturelt mindreverdige, ofte beskrevet som røvere og fanter (Johansen, 2014).

Da jeg tog afsked fra den sidste Sæter, var det med en Følelse, som om jeg skulde begive
mig ind i et fremmed Land. De regnsvangre Skyer laa tungt over de mørke Aase; der var
dystert rundt omkring, og ingen Vei, men kun Sporene af Skogfinners Fødder […] Jeg
var halv ænstelig, da jeg efter to miles Ridt nærmede mig til den første Finnegaard,
Græsbjerget ved Skadsen-Søen, og henvendte mig til den første Fin

Til sin store overraskelse fikk Sundt en høflig og god velkomst, og han måtte etter hvert Revurdere sitt syn på skogfinnene. Han skrøt av maten, gjestfriheten, språket og kulturbevisstheten. I badstuene fant han

Gamle og Unge, Mænd og Kvinder i en meget ugeneret Blanding”.Og selv om han mente at det siste nok var for ”naturlig til, at det skulde kunne passe for vore Forholde”, skulle han ønske ”at der stod en Badstue paa hver norsk Bondes Gaard, og at dens flittige Brug kunde smykke hans Person og hans Hus med en saadan Renlighed som den, der i høi Grad udmærkede Finnerne

(Sundt 1852)

Felles skriveoppgave

 
Skriv et kapittel om skogfinnene i en historiebok. Bruk kildene dere har jobbet med som utgangspunkt. Tenk deg at teksten skal publiseres i en lærebok. Læreren er ansvarlig utgiver og vurderer tekstene underveis i prosessen. For å nå fram til et ferdig produkt, er det nødvendig å samarbeide gjennom hele prosessen.

Vurdering

Etter at teksten er ferdig, gjør du en vurdering av dine erfaringer med skriveprosessen.

  • Hvordan fungerte samarbeidet om skrivingen?
  • Hvor involvert var du i planleggingen av teksten?
  • Hvor involvert var du i selve skrivingen?
  • Hva har du lært om skogfinner?
  • Hva har du lært om historiske kilder?


 

Kilder:

Sundt, Eilert. Beretning om Fante-eller Landstrygerfolket i Norge. Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde. 2. opplag. Christiania: 1852. s. 193, 194, 196
Bergkvist, J. (2015, desember). (N. Tone Evensen, Intervjuer)
Erik Opsahl, H. W. (1990). Finnemanntallet 1686. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508081
Johansen, A. (2014). “At sådan ukrutt måtte ganske utryddes”, Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetet i Oslo.
Kulbrandstad, L. A. (2004). Minoritetsspråk og minoritetsspråkbrukere i dag. I K. o. Engen, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning (ss. 122-127). Oslo: Gyldendal akademisk.
Nesholen, B. (2010). Skogfinnene i Norge – Historie og kultur. I B. B. Anne Bonnevie Lund, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge (ss. 55 -71). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html
Rønning, R (20–) Ekstraskattemanntallet 1762 for Finnskogen i det gamle Hof prestgjeld. http://www.fennia.nu/index.php/artikler/item/241-ekstraskattemanntallet-1762-for-finnskogen-i-det-gamle-hof-prestegjeld/241-ekstraskattemanntallet-1762-for-finnskogen-i-det-gamle-hof-prestegjeld
 

Takk!

Vi vil gjerne takke Birger Nesholen, Skogfinske interesser i Norge, for å ha lest gjennom og kommet med innspill til opplegget. Tusen takk også til Johanne Bergkvist, Oslo kommune, Byarkivet. Hun har bidratt med sin kompetanse om arbeid med historiske kilder og bruk av arkiv.